Show simple item record

dc.contributor.advisorFrisvold, Shirin Kordasti
dc.contributor.advisorStorm, Benjamin Stage
dc.contributor.advisorØrbo, Marte Christine
dc.contributor.authorRognes, Sander Fosmo
dc.date.accessioned2024-05-31T12:31:24Z
dc.date.available2024-05-31T12:31:24Z
dc.date.issued2023-05-31en
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn Klassifisering av eldre pasienter etter skrøpelighetsgrad har fått økende fokus i intensivmedisinen. Skrøpelige pasienter har økt mortalitet, lengre hospitalisering og redusert livskvalitet. På intensivavdelinger brukes Clinical Frailty Scale (CFS) som screeningverktøy for å vurdere skrøpelighet. CFS blir stadig hyppigere brukt ved retrospektiv innhenting av informasjon fra pasientjournalen. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge intensivpasienter innlagt ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø om følgende: 1) I hvilken grad CFS rapporteres til Norsk intensiv- og pandemiregister (NiPaR) og hvordan informasjonen er innhentet. 2) Om funksjonsnivå er godt nok beskrevet i innkomstnotat til at skrøpelighet gjennom CFS kan graderes like presist som ved pårørendeintervju. Materiale og metode 1) Inkluderte deltakere var pasienter ≥ 65 år i perioden jan 2021 – mai 2022. Pasientene ble identifisert gjennom et lokalt intensivregister. Opplysninger som alder, ventilasjonsstøtte, liggetid og CFS skår ble registrert. 2) CFS ble beskrevet på to forskjellige måter for utvalgte pasienter, gjennom samtale med pårørende («sann CFS») og gjennom journalnotat («estimert CFS»). Et avidentifisert forskningsregister ble brukt til å innhente «sann CFS» skår på intensivpasienter > 65 år. Åtte anestesileger har fra et spørreskjema med opplysninger om funksjonsnivå fra innkomstnotatet til de samme intensivpasientene retrospektivt «estimert CFS» for hver av pasientene. Resultater 1) Totalt ble 211 intensivpasienter inkludert. 47 pasienter (22,3%) manglet CFS skår. For pasientene med CFS skår var tallet hovedsakelig estimert fra journalnotat retrospektivt. 2) Totalt ble 122 CFS skårer estimert basert på «sann CFS» mellom 1-9 fra 18 utvalgte pasienter. Wilcoxon signed rank test viste en signifikant forskjell mellom «estimert CFS» og «sann CFS» for CFS 1, 2, 7 og 9. Fortolkning 1) Ca 4 av 5 intensivpasienter fra NIPaR hadde tilstrekkelig dokumentasjon om funksjonsnivå til å gradere CFS, hovedsakelig estimert fra journalnotat. 2) CFS gradering gjennom journalnotat var mindre presist enn pårørendeintervju. Mer data trengs å bekrefte trenden.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/33683
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Anestesiologi: 765en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Anesthesiology: 765en_US
dc.titleGrad av dokumentasjon på skrøpelighet hos intensivpasienter > 65 år - et kvalitetssikringsprosjekt ved lntensivavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø.en_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)