Show simple item record

dc.contributor.advisorBretthauer, Michael
dc.contributor.authorStensrud, Tor
dc.date.accessioned2024-05-31T12:33:09Z
dc.date.available2024-05-31T12:33:09Z
dc.date.issued2023-05-31en
dc.description.abstractBakgrunn: Fatigue er et vanlig forekommende fenomen som varierer i intensitet og varighet. Fatigue varer lenger enn normal, forbigående slitenhet og lindres i mindre grad av hvile eller restituerende aktiviteter. Norske studier har funnet at fatigue er assosiert med kvinnelig kjønn og økende alder. Høyere utdanningsnivå, sosioøkonomisk status, samt det å være i et ekteskap / samboerskap er funnet å være negativt assosiert med fatigue. En svensk studie fant at økt fysisk aktivitetsnivå og mindre grad av stillesitting var negativt assosiert med fatigue. Hovedformålet med denne oppgaven var å avdekke om data fra Tromsø-7 undersøkelsen fant tilsvarende prevalens og sosiodemografiske assosiasjoner som tidligere norske studier. Materiale og Metode: Tromsø-7 undersøkelsen var den første Tromsøundersøkelsen som benyttet fatigueverktøyet Chalder Fatigue Scale (CFS). Den binære CFS-11-varianten ble tatt i bruk for å definere tilfeller av klinisk fatigue (caseness). Det ble benyttet deskriptiv statistikk i form av krysstabellanalyse og kji-kvadrat-test for å vurdere prevalens og assosiasjoner. Mann Whitney U ble benyttet for å sammenlikne gjennomsnittsaldre. Binær logistisk regresjonsanalyse ble benyttet til univariable og multivariable analyser mellom inkluderte uavhengige variabler og klinisk fatigue. Analyser ble utført i IBM SPSS 29.0. Signifikansnivået ble satt til 5 %. Resultater: Prevalensen av klinisk fatigue var 20,8 % for oppgavens utvalg. Prevalensen var 23,8 % for kvinner og 17,4 % for menn. Klinisk fatigue var signifikant assosiert med kvinnelig kjønn, lavere alder, lavere fysisk aktivitetsnivå, høyere grad av stillesitting, lavere inntektsnivå samt manglende venner å snakke fortrolig med. Det var en signifikant lavere andel fatigue blant deltakere i et ekteskap/ registrert partnerskap. Sivilstand var ikke lenger signifikant assosiert med klinisk fatigue ved multivariabel analyse. Utdanningsnivå var signifikant assosiert med klinisk fatigue blant kvinner, men forholdet fremstod ikke-lineært. Konklusjon: Oppgavens funn impliserer at forekomsten av fatigue er høyere enn tidligere antatt blant voksne nordmenn. Variablene i oppgaven skulle ikke isolert sett tilsi at Tromsø-7 deltakere har høyere forekomst av fatigue enn nasjonen forøvrig. Videre forskning som ser på flere faktorer i Tromsøundersøkelsen er nødvendig for å avdekke mulige årsaker til den høye prevalensen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/33688
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801en_US
dc.titleForekomst og assosierte faktorer for fatigue hos voksne i Norge: Tromsøundersøkelsen.en_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)