Spontan og medikamentelt indusert rekanalisering av proksimal intrakraniell arterieokklusjon (storåreokklusjon) hos pasienter henvist for mekanisk trombektomi.

Abstract

Bakgrunn: Formålet med studien var å undersøke av forekomst og prediktorer for spontan eller medikamentell rekanalisering hos pasienter med påvist proksimal intrakraniell arterieokklusjon som overflyttes fra lokalsykehus til UNN Tromsø for trombektomi. Materiale og metode: Studien er en retrospektiv kvalitetsstudie basert på data fra Norsk hjerneslagregister og elektronisk pasientjournal. Studiepopulasjonen er alle pasienter overført fra et annet sykehus innenfor Helse Nord til UNN Tromsø for trombektomi i 2017-2021. Resultater: Blant 154 pasienter som ble overflyttet for trombektomi i 2017-2021 hadde 18 pasienter (11,7%) rekanalisert fullstendig, 28 hadde delvis rekanalisering og 108 hadde vedvarende okklusjon ved ankomst UNN Tromsø. Alder (kjønnsjustert odds ratio (OR) 0,948, konfidensintervall (KI) 0,905-0,992, p=0,021), alders- og kjønnsjustert trombolyse ved lokalsykehus (OR 7,720, 95% KI 2,046-29,134, p=0,003), okklusjon i M2-segmentet av a. cerebri media (OR 3,140, 95% KI 1,072-9,204, p=0,037) og < 3,5 time fra ictus til ankomst lokalsykehus (OR 5,091, 95% KI 1,113-23,277, p=0,022) var assosiert med fullstendig rekanalisering ved ankomst UNN. Pasienter med full og delvis rekanalisering ved ankomst UNN hadde bedre funksjonelt utkomme etter 3 måneder enn pasienter med vedvarende okklusjon. Konklusjon: Omfanget av rekanalisering var relativt beskjedent. Yngre alder, trombolytisk behandling, okklusjon i M2-segmentet og kortere tid fra ictus til ankomst lokalsykehus var assosiert med fullstendig rekanalisering ved ankomst til trombektomisenteret.