Praksisen rundt deinfibulering i Norge
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/33695Dato
2022-06-01Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Hovind, Regine DahlSammendrag
Bakgrunn: I 2013 ble det anslått at rundt 17,300 jenter og kvinner bosatt i Norge hadde blitt utsatt for kvinnelig kjønnslemlestelse før innvandring. Mange av disse kvinnene vil ha behov for helsehjelp og behandling som en følge av dette. Formålet med studien var å undersøke praktiseringen av deinfibulering ved ulike sykehus i Norge, og målet var videre å undersøke variasjonsomfanget i utførelsen på tvers av yrke.
Materiale og metode: Studien er en «mixed method»-studie der en anonym spørreskjemaundersøkelse med både lukkede (kvantitative) spørsmål og åpne (kvalitative) spørsmål ble brukt som metode. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål for å kartlegge deinfibuleringspraksis ved sykehus i Norge. Det ble i hovedsak utført deskriptive analyser, men også noen statistiske analyser ble gjort i SPSS slik som kjikvadrattest.
Resultater: 28 respondenter svarte på spørreskjemaundersøkelsen. Det var noen signifikante forskjeller mellom jordmødre og gynekologer bl.a. mht. grad av kjennskap til Veileder i fødselshjelp og dens anbefalinger om deinfibulering, og hvilken opplæring de har fått i utførelse av inngrepet. Resultatene viser at gynekologene i utvalget utfører flere deinfibuleringer enn jordmødre, og at utførelsen av inngrepet er noe varierende mellom de to yrkene.
Konklusjon: Studien indikerer at gynekologer i høyere grad enn jordmødre har fått opplæring i deinfibulering og kjenner til retningslinjene, og følger disse slik som anbefalt. Den avdekker et behov for mer forskning på deinfibulering i Norge, og da spesielt hvordan inngrepet utføres på tvers av yrke, opplæring, samt tilgang og kjennskap til retningslinjer og veiledningsressurser.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2022 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: