"Positivt ubehag" i det tabubelagte rommet En studie av hvordan traumelitteratur kan være en ressurs i norskundervisningen i videregående skole

Abstract

Utgangspunktet for denne oppgaven bunner ut i hvordan man kan bruke traumelitteratur i norskundervisningen som ressurs ovenfor både lærere og elever. Tanken om hvordan det kan brukes som ressurs, tar utgangspunkt i å skape større åpenhet, bidra til identitetsutvikling og kunne øke livsmestring. For å kunne svare på problemstillingen har jeg brukt litteraturstudie som hoved metode for å finne teori og brukt tekstekstern litteraturanalyse i analysen og arbeidet med de utvalgte diktene i oppgaven. Målet med denne tilnærmingen til oppgaven, var å samle teori fra tre ulike fagfelt og smelte de sammen for å skape mening i denne masteravhandlingen. Fagfeltene jeg har tatt med i oppgaven er psykologi, litteraturvitenskap og pedagogikk. Litteraturutvalget som er gjort har rettet fokus mot samtidslyrikk, på bakgrunn av både muligheter og aktualitet i forhold til sjangeren traumelitteratur.

Funnene som er kommet gjennom den utvalgte teorien, har først og fremst vært at det er viktig at lærere har kompetanse innenfor både traumer og annen kompetanse innenfor fagfeltet psykologi, som spesielt omhandler hvordan hjernen utvikler seg i løpet av barne og ungdomsårene – og hvordan ulike psykiske plager eller diagnoser kan oppfattes. I tillegg har man sett gjennom litteraturteori, hvilke muligheter skjønnlitteraturen har både i skolen og ellers. Skjønnlitteraturen har mulighet til å ta opp samfunnsaktuell tematikk, som en «distansert» aktør. Det er oppdiktet og har alle muligheter til å skrive om akkurat det man selv ønsker. Diktene jeg har valgt er «Straff» av Cecilie Løveid (2013) som skriver om et nasjonalt kollektivt traume og «om nettene heiter eg» av Svanhild Amdal Telnes (2018) som skriver om det som kan være reaksjoner på et individuelt traume. Disse diktene har jeg diskutert opp mot den valgte teorien og hvordan disse kan brukes i klasserommet på den videregående skolen.

I denne oppgaven har jeg særlig fokusert på hvilke muligheter som kan skapes gjennom å bruke traumelitteratur som ressurs i klasserommet. Det har vært interessant å sett videre på hvilke påvirkninger et slikt opplegg og en slik tilnærming vil ha på en spesifikk klasse, gjennom eksempelvis en generasjonsstudie. Hvor man kan intervjue elevene underveis i den gitte perioden når man har om tematikken, og dermed gjøre intervjuer når ungdommen har blitt eldre og se om tilnærmingen lærerne hadde på videregående, hadde påvirkning på deres oppfatning og læring av denne tematikken. I tillegg ville det vært interessant å intervjue ulike lærere for å høre hvordan deres tanker rundt denne tilnærmingen er, for å få et større overblikk over mulighetene traumelitteraturen eventuelt kan ha.