Show simple item record

dc.contributor.advisorMoe, Guro
dc.contributor.authorJohansen, Egil
dc.contributor.authorFiva, Joakim
dc.date.accessioned2024-07-03T05:44:46Z
dc.date.available2024-07-03T05:44:46Z
dc.date.issued2024-05-14en
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie om hvordan lærere kan tilpasse undervisningen i matematikk med bruk av Thinking classroom. Thinking classroom er et rammeverk for problemløsning og utforskning i matematikk som har økt i popularitet de siste årene. Fagfeltet har lenge diskutert hvilken tilnærming til matematikkfaget som er å foretrekke - tradisjonell eller undersøkende. Samtidig vektlegger de nye læreplanene for matematikk blant annet problemløsning, utforskning og sosial læring. Den nyligste PISA-undersøkelsen viser at nesten en tredel av norske elever presterer på lavt nivå i matematikk samtidig som 10-15 prosent av elevene er høytpresterende. Det store mangfoldet av matematisk kompetanse blant elevgruppen kan gjøre det utfordrende for lærere å tilpasse matematikkundervisningen. Vår interesse for undersøkende undervisning og tilpasset opplæring gjorde at vi ønsket å besvare problemstillingen på hvilke måter kan læreren bruke metoden Thinking classroom til å tilpasse undervisningen for elevene i tillegg til forskningsspørsmålet samsvarer elevenes og lærerens opplevelse av undervisningen med faktisk utbytte. For å svare på disse har vi gjennomført en casestudie med observasjoner, intervju og før- og ettertester i et 7. trinn over en tidsperiode på fem uker. Med utgangspunkt i teori har vi analysert observasjoner og intervju med hjelp av en refleksiv tematisk analyse. Før og ettertesten er analysert med en univariat analyse og presenteres med hjelp av deskriptiv statistikk. Funnene tyder på at det er lettere å tilpasse undervisningen dersom læreren har planlagt undervisningen nøye og har valgt en oppgave med visse egenskaper. Thinking classroom gir læreren god oversikt for å gi hint og utvidelser til elevene. Gjennom studien virket det som at elevene erfarte flere av Håstein og Werners verdier som kan være en pekepinn på at de fikk tilpasset opplæring. Avslutningsvis tyder funnene våre på at Thinking classroom gir rom for å tilpasse undervisningen til mangfoldet av elevene i et klasserom. Elevene og lærerne har stort sett positive opplevelser av undervisningen i Thinking classroom og før- og ettertestene viser at dette samsvarer med utbytte til elevene som økte sin kompetanse i temaet brøk, desimaltall og prosent.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34013
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLER-3903
dc.subjectThinking classroomen_US
dc.subjectTilpasset opplæringen_US
dc.title«Jeg synes det er gøy å tenke med hodet» - En casestudie om hvordan læreren kan tilpasse matematikkundervisningen i Thinking classroom.en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)