Hvorfor utfordrer Russland det norske regimet i Fiskevernsonen?

Abstract

Fiskevernsonen har skapt utenrikspolitiske utfordringer for Norge. Det hersker stor uenighet om hvilket forvaltningsregime som skal gjelde her og Norge står alene i dette spørsmålet. En av Fiskevernsonens sterkeste kritikere er Russland, som i mange år har uttrykt misnøye med det norske forvaltningsregimet. Dette er til tross for at Russland innehar en svært privilegert stilling i Fiskevernsonen og trolig har liten interesse av at dette forvaltningsregimet skal kollapse. I denne oppgaven drøftes den russiske posisjonen i spørsmålet om hvilket forvaltningsregime som skal gjelde i Fiskevernsonen i perioden fra 2010 til 2023. Det empiriske materialet er hentet inn ved hjelp av hermeneutisk metode og er analysert i lys av Russlands status-quo og revisjonistiske ambisjoner. I oppgaven kommer det frem at Russland trolig har ulike posisjoner på selve 200-mils sonen og kontinentalsokkelen, og at det er forskjell på den russiske posisjonen i prinsippet og den russiske politikken som føres i praksis. Videre viser funnene i oppgaven at Russland trolig er styrt av sterke strategiske interesser og trolig i mindre grad er motivert av de økonomiske utsiktene for utvinning av petroleum og mineralvirksomhet. Til tross for at Russland fremstår som mer revisjonisme-søkende i offisielle uttalelser de siste årene er det nærliggende å tro at Russland fremdeles har en sterk interesse av å bevare status-quo i Fiskevernsonen.