dc.description.abstract | Målsetningen med oppgaven har vært: Gjennom å forstå hvordan barnefamilier som velger kirkelig barnedåp tenker om kirken og dens tilbud, identifisere tiltak som kan bidra til at dåpsfamilier i større grad benytter seg av kirkelige tilbud og aktiviteter etter gjennomført dåp. Dette er spesifisert nærmere i to forskningsspørsmål:
1. Hvordan ser foreldre som velger å døpe sine barn i Dnk på kirken, dens tilbud og mulighetene for en mer langsiktig relasjon til kirken for familien og dens ulike medlemmer?
2. Kan det identifiseres tiltak eller andre typer tilbud som kirken kan gjennomføre/utvikle for å gjøre dens tilbud mer attraktivt overfor slike familier, primært lokalt i menigheter, men evt. også sentralt?
Gjennomgang av eksisterende forskning viser at studier fra ulike land og basert på datasett fra ulike årstall har gitt god innsikt i hva barneforeldre tenker om dåp, både hva som har fått dem til å velge eller velge bort dåp og hvilket inntrykk de satt igjen med av kirken etter gjennomført dåp. Den eksisterende forskningen har i stor grad har vært innrettet mot å avdekke hvordan ulike kirkelige tilbud har blitt tatt imot av barnefamilier kort tid etter at de har benyttet seg av tilbudet. Det synes å finnes lite kunnskap om hvordan relasjoner mellom kirken og ulike typer medlemmer utvikler seg over lengre tid og hva kirken evt. kan gjøre for å pleie mer langsiktige relasjoner som gir økt engasjement og bruk av kirkens tilbud.
Denne oppgaven er plassert innenfor praktisk-teologisk profesjonsforskning, og har et forskningsdesign som er induktivt og kvalitativt. Mer konkret er det samlet inn empiri gjennom semistrukturerte intervjuer med foreldre til dåpsbarn i Malvik og Hommelvik menigheter, i en nabokommune til Trondheim. Data fra ni intervjuer ble analysert gjennom empirinær koding for å fremskaffe svar på forskningsspørsmålene, med utgangspunkt i trosopplæringstilbudene som finnes i disse menighetene.
Analysen avdekket at foreldrene som har valgt kirkelig dåp primært gjør dette fordi det er en tradisjon og for å gi barnet selv muligheten til å senere velge kirkelig konfirmasjon, mens kun ett av foreldreparene så dåpen som starten på en mer langsiktig og aktiv relasjon til kirken. Dette bekrefter at kirken ikke har noe fortrinn sammenliknet med andre aktivitetstilbud overfor døpte barn, men må konkurrere om tid og oppmerksomhet. Foreldrenes tanker om fremtidig deltakelse i kirkelige tilbud viser at det er mange hensyn å ta; det bør være såkalte lavterskeltilbud, som krever lite forberedelser fra familienes side, det må tas hensyn til familielogistikk og tidfestes til gunstige tidspunkter, at deltakelsen ikke medfører forsøk på verving/omvendelse og at ansatte og frivillige fra kirken er vennlige og åpne for mennesker uten en aktiv tro. Mange av foreldrene er positive til både en- og flergangstilbud i regi av kirken, men understreker at for aktiviteter innrettet mot eldre barn og ungdom, er det barnet selv som må ønske å delta.
Den kanskje største utfordringen for kirken er at de fleste familiene ser det som svært sannsynlig at barna vil drive med ulike former for idrett, noe kirken sjelden har noe tilbud om. Her ligger det også en mulighet, ved at mange former for idrett er kostbart å drive med og mange av informantene peker på at et kirkelig idrettstilbud både kunne være et rimeligere alternativ og være i regi av en institusjon de gjennomgående anser som en trygg og pålitelig aktivitetstilbyder, som de gjerne sender barna til. En annen sentral utfordring for kirken er å nå ut med informasjon om de tilbudene som faktisk eksisterer. Et stort antall av informantene nevnte mangelen på informasjon og egnede informasjonskanaler som et problem og mange var overrasket over bredden i tilbudet som barna kan velge blant.
Basert på innsiktene fremkommet gjennom intervjuene, er det utarbeidet et sett med anbefalinger til kirken for hvordan man kan utforme og gjennomføre aktiviteter for barn og ungdom med et mål om å engasjere flere og i flere tilbud. En vurdering av hvilke av anbefalingene som sannsynligvis vil ha lavest kostnad for å iverksette og ha størst effekt, tilsier at det kan være logisk å starte med å forbedre informasjonsarbeidet slik at foreldre og deres barn kjenner til kirkens tilbud, å avholde en større andel gudstjenester som er innrettet mot barn og unge, gjerne der de selv kan ta en aktiv rolle, og utnytte engasjementet ungdommer typisk har rundt klima og miljø og andre saker som vil påvirke deres fremtid. Generelt synes det også viktig å tenke langsiktige relasjoner, gjennom å tilby flergangsaktiviteter, knytte hele familiene nærmere til kirken og gjerne få foreldre og ungdommer til å stille opp som frivillige i organiseringen av ulike tilbud. | en_US |