Samer langs Skagerrak. Frem til 1860-tallet, Oluf Rygh og kulturnasjonalismens inntog: En arkeologisk revurdering av tradisjon og metode i historiefagene i Norge

Abstract

Denne oppgaven er en arkeologisk (dog tverrfaglig) kritikk og revurdering av stående historiefaglige metoder og tradisjoner, særlig knyttet stedsnavnsgranskning og historisk-/komparativ lingvistikk. Etter 50-år med nye funn, diskusjoner og tolkninger i arkeologifaget (i kombinasjon med en post-kolonialistisk avkledning av tidligere kulturnasjonalistiske utsagn og postulater i forskningslitteraturen) har den tidligere samiske utbredelsen flyttet seg betraktelig lengre sør på norgeskartet uten at dette virker tilstrekkelig omtalt i historiefagene. Tvert imot kan det synes ignorert i flere forskningsmiljøer.

Med registreringer og dateringene av samisk arkeologi omkring våre sentrale fjellområder i Sør-Norge med dateringer mellom middelalder og romertid, og med omfattende stedsnavn-materiale fra ytterkyst til høyfjell som kan knyttes til samisk etymologi (jfr. Myrvang 1993, 2019, 2022), så rimer også omfanget av fellestrekk i språk (jfr. Bull 2004, 2011, 2017; Kusmenko 2009) og kultur (Mundal 1996, 2000, 2004; Solli 2002; Heide 2006, 2022) med det tidligere historiske narrativet før 1860. I denne eldre historieforståelsen syntes samene å ha vært ansett som urbefolkningen i hele Norden om ikke også større deler av Nord- og Vest-Europa (jfr. Nilsson 1866). Fra 1860 ble den tidligere forståelsen snudd på hodet av en rekke embetsmenn og politikere med professorater i historie, arkeologi, etnografi og språk. Industrialisering, handelshegemoni, darwinisme og raseteori preget bakgrunnen for etableringen av kulturhistorien, indoeuropeiske språkforklaringer og påfølgende kulturnasjonalisering (”fornorsking”).

Til tross for at man har forlatt Yngvar Nielsens ”fremrykningshypotese” (1891) om samenes utbredelse har man latt onomastikk i tråd med Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (1897-1924) stå, i likhet med utdaterte språkhistoriske forklaringer, selv om disse baserte seg på tilsvarende postulater som Nielsens forkastede hypotese; nemlig at samisk språk og kultur ikke har påvirket det germanske eller norske. I lys av nyere arkeologiske funntolkninger bør man derimot kunne vurdere både norrønt og nordgermansk som kreolspråk knyttet hybride kulturer omkring Skandinavia hvor både samisk språk og kultur har inngått i vesentlig grad.