Å snakke om kropp - En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres perspektiver på kroppen

Abstract

Hensikten med denne studien er å utforske hvordan kroppsøvingslærere snakker om kropp og kroppslig læring i kroppsøvingsfaget. Gjennom deres refleksjoner og erfaringer har jeg fått et innblikk i hvilke teoretiske perspektiver de har på kroppen.

Datagrunnlaget for denne studien ble utarbeidet gjennom en kvalitativ tilnærming, hvor seks kroppsøvingslærere ble intervjuet ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Etter innsamling av data ble refleksiv tematisk analyse anvendt for å identifisere mønstre i datamaterialet. I den avsluttende delen av studien ble funnene diskutert i forhold til det valgte eksisterende teoretiske rammeverket i denne oppgaven. Dette teoretiske rammeverket består av et fenomenologisk perspektiv på kroppen, et dualistisk perspektiv på kroppen og kroppen som sosial konstruksjon.

Funnene i studien avdekker varierte tilnærminger til hvordan lærerne snakker om kropp i kroppsøvingsfaget. På den ene siden finner vi lærere som adopterer et fenomenologisk perspektiv, hvor den subjektive kroppen står i fokus. Disse lærerne legger vekt på kroppens sanseopplevelser og den personlige opplevelsen av bevegelse og fysisk aktivitet, og betrakter kroppslig læring som en integrert opplevd prosess.

På den andre siden dominerer et mer objektivt og dualistisk perspektiv på kroppen. I dette perspektivet omtales kroppen som den funksjonelle kroppen, hovedsakelig med vekt på kroppens funksjoner. Dette synet reflekterer en tradisjonell forståelse av kroppen som et instrument som skal bevares hele livet.

Studiens funn indikerer at lærernes objektive perspektiv på kroppen kan være en konsekvens av fraværet av spesifikke føringer i den gjeldende læreplanen. Læreplanen gir lite veiledning for hvordan kropp og kroppslig læring skal kontekstualiseres og diskuteres i undervisning, noe som etterlater lærerne med begrenset støtte for å utforske og implementere et mer helhetlig syn på kroppen. Undervisningspraksisen formes dermed av de individuelle perspektivene lærerne har på kropp. Videre belyser studien hvordan kompleksiteten og sensitiviteten knyttet til tema som omhandler kropp kan gjøre det utfordrende for lærerne å engasjere seg i meningsfylte diskusjoner, og mangelen på klare retningslinjer leder til en tendens hvor lærerne faller tilbake på å snakke om den funksjonelle kroppen.

Denne oppgaven bidrar til en dypere forståelse av den eksisterende praksisen og diskursen om kropp i kroppsøvingsfaget, og foreslår behovet for tydeligere retningslinjer i læreplanen, som støtter lærerne i deres tilnærming til kropp og kroppslig læring.