dc.contributor.advisor | Danielsen, Karin | |
dc.contributor.author | Liljebakk, Caroline Therese | |
dc.date.accessioned | 2024-09-10T04:07:45Z | |
dc.date.available | 2024-09-10T04:07:45Z | |
dc.date.issued | 2024-05-14 | en |
dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å belyse hvordan kroppsøvingslærere forstår og reflekterer om psykisk helse i tråd med læreplanens inkludering av begrepet. Dette skal jeg gjøre ved å ta for meg hvordan et utvalg kroppsøvingslærere forstår og vektlegger læreplanen i kroppsøving, samt gjennom hvordan de inkluderer psykisk helse i deres kroppsøvingsundervisning.
Av teori for å støtte oppgavens hovedfunn til har jeg valgt tre behov fra Maslow´s behovspyramide; trygghet, sosiale behov og anerkjennelse. Videre har jeg knytte disse mot prinsipper for motivasjon og mestring. Innenfor motivasjon har jeg redegjort for å oppnå flyt, mens for mestring har jeg inkludert speiling av en signifikant annen. Det teoretiske rammeverket er valgt ut fra innholdet i datamaterialet og knyttet opp til lærerens inkludering av å fremme god psykisk helse i kroppsøvingsfaget.
Dette er en kvalitativ studie som er basert på intervju. Hvorav et gruppeintervju og fem individuelle intervju. Datamaterialet er tematisk analysert og funnene er generert induktivt.
Studien tyder på kroppsøvingslærernes begrunnelse om at de har liten forståelse av læreplanen. Informantene mener dette skyldes at faget blir nedprioritert i skolen og i samfunnet generelt. De synes det er utfordrende med kroppsøvingens lave faglige fokus da dem selv vektlegger faget i mindre grad før enn tidligere, som en konsekvens av fagets utvikling.
Det viser seg at psykisk helse er et omfattende begrep for informantene og at dette vektlegges i mindre grad konkret i faget. De begrunner at inkluderingen av begrepet kan knyttes til trygghet, anerkjennelse og ivaretakelsen av elever.
Videre hevder informantene at det er ønskelig med et kunnskapsløft i faget og at dette ønskes i skolen, men også for utdanningen av fremtidens lærere. De hevder at fagligheten må øke dersom faget ikke skal bli ytterligere nedprioritert. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34605 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LER-3906 | |
dc.subject | Psykisk helse | en_US |
dc.subject | Kroppsøvingslæreren | en_US |
dc.subject | Trygghet | en_US |
dc.subject | Anerkjennelse | en_US |
dc.subject | Individ | en_US |
dc.subject | Læreplanen i kroppsøving | en_US |
dc.subject | Motivasjon | en_US |
dc.subject | Mestring | en_US |
dc.subject | Kroppsøvingskompetanse | en_US |
dc.title | "Og kanskje er det nettopp det kroppsøving er, en pause fra livet" | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |