Været e bipolart - En kvalitativ studie om ungdommers bruk av diagnosespråk

Abstract

Denne kvalitative studien utforsker norske ungdommers kommunikasjon gjennom psykiske diagnoser, med tematikken "Ungdommers bruk av diagnosespråk". Ved å innhente data gjennom semistrukturerte intervjuer med seks ungdommer fra ungdomsklubber, fikk jeg resultater som knyttes til studiens tre forskningsspørsmål: (1) Hvordan bruker ungdom psykiske diagnoser i dagligtalen? (2) Hvor har ungdom fått kunnskap og erfaringer om psykiske diagnoser? og (3) Hva mener ungdom om å bruke diagnosespråk? Analysen ble gjennomført ved hjelp av Braun og Clarkes (2012) refleksive tematiske analyse, som muliggjorde en grundig utforskning av ungdommenes svar og forenklet identifiseringen av gjennomgående temaer på tvers av materialet. Resultatet viste at ungdommene bruker psykiske diagnoser som språklige virkemidler og i humoristisk sammenheng. Ungdommene forklarer at de har fått kunnskap om psykiske diagnoser fra ulike kilder, inkludert familie, venner og sosiale medier som TikTok. De erkjente også at effekten av en slik språkbruk kan variere ut fra kontekst, situasjon og relasjon. Informantene mente dermed at bruken av diagnosespråk kan medføre både positive og negative konsekvenser. I studiens diskusjonsdel drøftes funnene med tidligere forskning om forekomsten av psykiske diagnoser, ungdommer og sosiale medier, språk og slangbruk, og påvirkningen av språket fra ulike miljøer. Sentrale teoretiske perspektiver er Gregory Batesons kommunikasjonsteori (1990), George Herbert Meads selvoppfatningsteori (1934), og Thomas Nagels (1974) teori om opplevelsesbevissthet. Diskusjonen utforsker hvordan ungdom bruker språk for å forstå og formidle psykiske diagnoser, samt hvordan dette kan påvirke deres selvoppfatning og relasjoner. Gjennom drøftingen vises blant annet hvordan diagnosespråket i hverdagsspråket kan påvirke individets identitet og forståelse av seg selv. Teoriene og forskningen belyser hvordan språket former vår oppfatning av mental helse og hvordan det kan føre til både forståelse og stigmatisering avhengig av kontekst og relasjoner.