Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWillumsen Bjørndal, Kristin Emilie
dc.contributor.authorFischer-Dybfest, Hannah Elisabeth
dc.date.accessioned2024-09-10T04:09:27Z
dc.date.available2024-09-10T04:09:27Z
dc.date.issued2024-05-29en
dc.description.abstractDenne kvalitative studien utforsker norske ungdommers kommunikasjon gjennom psykiske diagnoser, med tematikken "Ungdommers bruk av diagnosespråk". Ved å innhente data gjennom semistrukturerte intervjuer med seks ungdommer fra ungdomsklubber, fikk jeg resultater som knyttes til studiens tre forskningsspørsmål: (1) Hvordan bruker ungdom psykiske diagnoser i dagligtalen? (2) Hvor har ungdom fått kunnskap og erfaringer om psykiske diagnoser? og (3) Hva mener ungdom om å bruke diagnosespråk? Analysen ble gjennomført ved hjelp av Braun og Clarkes (2012) refleksive tematiske analyse, som muliggjorde en grundig utforskning av ungdommenes svar og forenklet identifiseringen av gjennomgående temaer på tvers av materialet. Resultatet viste at ungdommene bruker psykiske diagnoser som språklige virkemidler og i humoristisk sammenheng. Ungdommene forklarer at de har fått kunnskap om psykiske diagnoser fra ulike kilder, inkludert familie, venner og sosiale medier som TikTok. De erkjente også at effekten av en slik språkbruk kan variere ut fra kontekst, situasjon og relasjon. Informantene mente dermed at bruken av diagnosespråk kan medføre både positive og negative konsekvenser. I studiens diskusjonsdel drøftes funnene med tidligere forskning om forekomsten av psykiske diagnoser, ungdommer og sosiale medier, språk og slangbruk, og påvirkningen av språket fra ulike miljøer. Sentrale teoretiske perspektiver er Gregory Batesons kommunikasjonsteori (1990), George Herbert Meads selvoppfatningsteori (1934), og Thomas Nagels (1974) teori om opplevelsesbevissthet. Diskusjonen utforsker hvordan ungdom bruker språk for å forstå og formidle psykiske diagnoser, samt hvordan dette kan påvirke deres selvoppfatning og relasjoner. Gjennom drøftingen vises blant annet hvordan diagnosespråket i hverdagsspråket kan påvirke individets identitet og forståelse av seg selv. Teoriene og forskningen belyser hvordan språket former vår oppfatning av mental helse og hvordan det kan føre til både forståelse og stigmatisering avhengig av kontekst og relasjoner.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34628
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3900
dc.subjectDiagnosespråken_US
dc.subjectUngdomsspråken_US
dc.subjectLingvistikken_US
dc.titleVæret e bipolart - En kvalitativ studie om ungdommers bruk av diagnosespråken_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)