«Skraper den når den trekker seg tilbake også?»

Abstract

Isbre er et godt utgangspunkt for undervisning om bærekraft. Det er lite forskning på elevers oppfatning av isbre (Corrochano & Gómez-Gonçalves, 2019). Det fins likevel noe, Felzmann (2017) forsket på elevers oppfatning av isbre og istiden, og Francek (2013) skriver i sin studie blant annet om misoppfatninger om isbre. Det meste av litteraturen handler om klasseromsundervisning. Denne studien omhandler utprøving av et undervisningsopplegg om isbre, der en del av opplegget gikk ut på å utforske en faktisk bre. Mål var å fremme ungdomsskoleelevers forståelse av hvordan isbreer dannes og beveger seg. Studien er i tilknytning til ERASMUS prosjektet GlacierXperience. Vi tok med en friluftslivklasse, bestående av 9 elever fra 9. og 10. trinn, til en isbre i sitt nærområde. Vi hadde fokus på hvordan breen hadde formet landskapet og utforsket breen. Andre del av opplegget ble gjennomført med naturfagsklassen til elevene på 9. trinn, dette var en klasse på 23 elever. Denne delen ble gjennomført på klasserommet der elevene lagde en isbremodell av slim med mål om å forstå hvordan en isbre beveger seg. Studien har en kvalitativ tilnærming og tar utgangspunkt i en før- og ettertest, gruppeintervju fra ekskursjonsdagen og lydopptak av feltsamtaler og elevsamtaler fra begge delene av opplegget. Det er bare de elevene som var med til Steindalsbreen som svarte på førtesten. Etter turen til Steindalsbreen fant jeg at elevene hadde noen misoppfatninger om bre, at isbreer kommer fra istiden, de dannes av vann som fryser eller refryser, og de tolker begrepet «breen trekker seg tilbake» bokstavelig. Gjennom undervingsopplegget så jeg en utvikling i elevenes forståelse av hvordan en bre dannes og beveger seg. Elevene ga uttrykk for at de likte å være på tur, å ta bilder med varmekamera og lage isbremodell. De andre forsøkene ga elevene uttrykk for at de ikke forsto og ikke engasjerte.