Nominal coercion at the syntax-semantics interface: an investigation of countability, events and gender

Abstract

In the thesis, I investigate the relationship between syntax and semantics. To what extent does syntax accommodate meaning, and how? To aid my investigation, I consider three different case studies: 1) grinding and portioning (and lack thereof) in Mainland Scandinavian; 2) frequency adjectives in English; 3) pancake sentences in Mainland Scandinavian. These case studies give insight into the roles of various semantics-related elements in the syntactic nominal projection.

Using these case studies, I argue that: 1) the semantic concept of atomicity in some cases performs the same formal identifying role as that performed by lexical gender specification; 2) when a noun phrase appears in syntactic settings where one would expect an event, this is a sign that there is a nonovert event within the noun phrase; 3) we can use syntactic relationships such as agreement to test whether syntax has adapted to semantic operations. Ultimately, I end up arguing for an articulated phrase structural representation of nominal extended projections where semantic interpretation is closely tied to syntactic representation.

I denne avhandlinga utforskar eg samhaldet mellom syntaks og semantikk. Til kva grad tilpassar syntaks seg betydning, og korleis? Eg bruker tre case-studiar for å undersøka dette: 1) kverning og porsjonering (eng. “grinding” og “portioning”), og mangel på sådan, i fastlandsskandinavisk; 2) hyppigheitsadjektiv i engelsk; 3) pannekakesetningar i fastlandsskandinavisk. Desse case-studiane gir innsikt i rollene til diverse semantikkrelaterte element i den syntaktiske nominelle projeksjon.

Ved å bruka desse case-studiane hevdar eg følgande: 1) Det semantiske konseptet tellelegheit kan i nokre tilfelle utføra same formelle identifiseringsrolle som blir utført i leksikalsk genusspesifisering; 2) Når ein nomenfrase viser seg i ein kontekst kor ein ville forventa ei hending, er dette eit teikn på at det finst ein usynleg hendingsoperator inni nomenfrasen; 3) Me kan bruka syntaktiske prosessar som kongruens til å testa om syntaks har tilpassa seg semantiske operasjonar. Til sist ender eg opp med å argumentera for ein frasestrukturell representasjon av den nominelle utvida projeksjonen kor semantisk betydning er tett knytta opp mot syntaktisk representasjon.