Ibestad kirke i historisk og geografisk kontekst

Abstract

Oppgaven handler om Ibestad kirke og kirkestedet Hamnvik i Ibestad kommune, og forandringen som dette kirkestedet har gjennomgått. I arbeidet reiser jeg en problemstilling knyttet til hvorfor den gamle kirken fra middelalderen forsvant rundt 1880, og hvilke kriterier man hadde ved valg av utforming for den nye kirken. I drøfting av dette har jeg sett på Ibestad kirkes bygningshistorie. Jeg har også undersøkt kulturlandskapet, som er viktig for forståelse av kirkestedet, dets tilblivelse og opprettholdelse. Ikke minst ser jeg på saken om rivingen for å drøfte kontinuitet og forandringen som Ibestad kirkestedet har gjennomgått. Ibestad kirkestedet viste seg å ha en sterk kontinuitet og har beholdt sin identitet gjennom flere hundre år. Den første kirkebygningen var en enkel enskipet kirke med små vinduer og et bratt saltak som muligens hadde takrytter. Det er fremdeles usikkerhet rundt tidfestingen. Ulike forskere foreslår at den første kirken på Ibestad har vært etablert allerede tidlig på 1200-tallet eller sent på 1300-tallet. På slutten av 1700-tallet fikk kirken påbygningen med kor og sakristi, og denne utformingen har den hatt frem til slutten av 1800-tallet. I 1881 ble den gamle og påbygde kirken revet, og stedet fikk en ny langkirke med tårn i nygotisk stil som erstatning. Oppgaven gjør rede for de to kirkebygningene som har eksistert på dette stedet, for stil, funksjon, gjenbruk – i tillegg til de konstante og foranderlige elementene som selve kirkestedet er preget av (historiske, landskapsmessige, funksjonelle).