Hvalbeinsplater fra yngre jernalder : en analyse av hvalbeinsplatenes kontekst og funksjon

Abstract

Hvalbeinsplater er flate, tilnærmet rektangulære plater av hvalbein. De fleste plater har dyrehodeutskjæringer på den ene kortsida og ornamentikk i form av punktsirkler, kantborder og kantlinjer. Platene har en norrøn kontekst og er datert til sen merovingertid – tidlig vikingtid. De fleste platene er funnet langs kysten fra Trøndelag til Troms. Det er også funnet hvalbeinsplater i Sør-Skandinavia og på de britiske øyene.

Det har vært ulike teorier om hva hvalbeinsplatene kan ha vært brukt til. Dagens rådende teori er at hvalbeinsplatene var fortidens strykeunderlag. Det empiriske grunnlaget for å hevde at hvalbeinsplater er blitt brukt til strykebrett er heller svakt og det er behov for en revurdering av hvalbeinsplatenes praktiske funksjon. Denne oppgaven gir en beskrivelse av alle hvalbeinsplater. I oppgaven blir det sett nærmere på funnkonteksten til de norske hvalbeinsplatene. De fleste platene er funnet i rike kvinnegraver og på gårder med arkeologiske indikasjoner på høy status. Noen av platene har bruksspor i form av huggespor, skjærespor og glattere partier. Med utgangspunkt i bruksspor og funnkontekst blir det foreslått at hvalbeinsplatene kan ha vært benyttet som matfat eller serveringsunderlag, gjerne i forbindelse med gilder og større sammenkomster. I tillegg til en praktisk funksjon kan platene ha hatt en symbolsk mening. Vevsverd og hvalbeinsplater er flere ganger blitt funnet sammen og begge gjenstandene kan ses i sammenheng med den norrøne husfruefunksjonen. Dyreornamentikken på hvalbeinsplatene kan også ha vært et symbol på herskerelitens makt.