Digital mobbing og krav til lærerrollen : en sosiologisk problematisering av opplæringsloven

Abstract

Digital mobbing er et alvorlig og økende problem for elever i den norske skolen. Digital mobbing er et relativt nytt fenomen, selv om mobbing ikke nødvendigvis er det. Gjennom samfunnets og skolenes økte tilgang til digitale verktøy og sosiale medier støter skoler og lærere rundt om i landet på nye krav og utfordringer. Den gylne regel blir ofte omtalt i sammenheng med digitale mobbesituasjoner. I en sosial digital interaksjon er det viktig å opptre slik man ellers ville gjort i ansikt til ansikt interaksjon. Denne studien setter fokus på krav til lærerrollen i digitale mobbesituasjoner med følgende problemstilling: Hvilke krav stiller opplæringslovens paragraf 9 A-3 andre ledd til lærerrollen i digitale mobbesituasjoner i skolehverdagen? Opplæringslovens § 9A-3 andre ledd, også kalt mobbeparagrafen, stiller tre krav til lærerrollen i digitale mobbesituasjoner: 1. krav: oppdage (digital)mobbing, 2. krav: undersøke saken, og 3. krav: å gripe inn. Teorien som er valgt ut setter fokus på krav til lærerrollen i forhold til kunnskap om digital mobbing, roller og gruppers regler gjennom Goffman (1959) sin dramaturgiske teori og Mead (1939) sin stigmatiserings/stemplingsteoretiske perspektiv. Intervju er brukt som metode til å samle inn data, og dataene blir presentert som to caser. En kvalitativ undersøkelse om digital mobbing og krav til lærerrollen. - Læreres opplevelse av digital mobbing, og lærerens fokus på digital mobbing i skolehverdagen. Resultatene av denne oppgaven belyser lærerrollens endrede figur, og krav lærerrollen blir stilt ovenfor i digitale mobbesituasjoner.