dc.contributor.advisor | Olsen, Bror | |
dc.contributor.author | Netland, Karen Sofie | |
dc.date.accessioned | 2013-11-01T11:28:55Z | |
dc.date.available | 2013-11-01T11:28:55Z | |
dc.date.issued | 2013-06-26 | |
dc.description.abstract | I dag er kvinneandelen i Forsvaret på bare 8,5 %, og det er få kvinner på toppnivå.
Ferske tall fra personellregisteret bekrefter at kvinnelig befalet i Hæren i størst grad jobber i
logistikkavdelinger, men i tillegg til dette synes de fleste å velger seg administrative-
/støttestillinger internt i egen avdeling også. Dermed velger de bort de operative stillingene
som er mer karrierefremmende. Denne studien tar utgangspunkt i at kvinner synes å ta
defensive karrierevalg.
Basert på Bordieus teori om den maskuline dominans har jeg relatert forventninger til en
kvinnelig habitus til de valg som kvinnene tar. Kvinnene synes å bli påvirkt av en
videreføring av en maskulin forrang, basert på en androsentrisk logikk - på tross av et
tilsynelatende likestilt samfunn. Den androsentriske logikken deler verden inn i motsetninger.
Det maskuline står i kontrast til det feminine. Mannen blir det handlende subjekt, mens
kvinnene blir objekter. Som følge av dette tillegges det mannen å oppnå ære, mens kvinnene
skal unngå skam.
I tråd med Bordieus perspektiv har jeg sannsynliggjort at kvinner som tjenestegjør i Forsvaret
utfordrer en arena som gjennom den militære maskulinitet har fremstått som den ultimate
arena for ervervelse av ære i et ellers likestilt samfunn. De kvinnediskriminerende
holdningene man opplever kan således tilskrives en ubevisst frykt blant de mennene som er
der om å bevare denne arenaen, og herunder en mulighet for å synliggjøre sin maskulinitet.
Studien viser også at det kan være lettere å motivere kvinner til stillinger som er «i tråd med
deres feminine disposisjoner». Herunder ligger det at de oppfordres til å søke støttestillinger
da det gir minst rom for ervervelse av symbolsk kapital. Dermed videreføres både
«kvasifamiliene» og derigjennom den maskuline dominans i Forsvaret ved at det i hovedsak
er menn som besitter de operative stillingene, mens kvinnene tar støttestillingene.
I tillegg til de allerede nevnte utfordringene som påvirker kvinnene gjennom den maskuline
dominans, har studien også synliggjort at andre kjønnsdifferensierende mekanismer synes å
påvirke kvinnene til å velge defensivt. Mest fremtredende er forventingene som ligger til dem
i å skulle ivareta hus og hjem. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/5465 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_5169 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2013 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SVF-6900 | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialantropologi: 250 | en |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Social anthropology: 250 | en |
dc.subject | Kvinnelig habitus | en |
dc.subject | Kjønnsdominans | en |
dc.subject | Maskulin dominans | en |
dc.subject | Karrierevalg | en |
dc.subject | Hæren | en |
dc.subject | Forsvaret | en |
dc.title | Karrierestopp med kvinnekropp?
- en analyse av kvinnelige habitus,
karrierevalg og kjønnsdominans
i Forsvaret | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |