Triploid laks - Produktegenskaper og omdømmeperspektiver

Abstract

Sammendrag

Oppdrett av laks har vært en suksesshistorie for Norge. Utviklingen har vært formidabel de siste tiårene fra en produksjon på ca. 46 000 tonn i 1984 til over 1,2 millioner tonn i 2014. Laksenæringen har imidlertid flere utfordringer og en av dem er rømming av laks fra sjøanlegg. Dette gir ikke bare et økonomisk tap for oppdretteren, men kan også føre til at rømt oppdrettslaks blander seg med villaks i elvene og påvirker disse bestandene negativt. Under utdelingen av konsesjoner i 2013 skulle aktørene foreslå tiltak som kunne redusere dette problemet. Et av tiltakene som ble foreslått var produksjon av steril oppdrettslaks slik at genetisk innblanding med villaks unngås. Den mest vanlige framgangsmåten for produksjon av steril laks er å utsette de befruktede eggene for et høyt trykk slik at individene blir triploide, det vil si at de inneholder 3 sett med kromosomer (3n) istedenfor 2 sett (2n) som hos den normale diploide laksen.

Formålet med denne tverrfaglige masteroppgaven var å oppsummere den publiserte kunnskapen om produktegenskaper til triploid laks sammenlignet med vanlig diploid oppdrettslaks. I tillegg skulle eventuelle omdømmeutfordringer ved produksjon av triploid laks vurderes. Kan omdømmet til næringen forbedres som følge produksjon av slik steril laks eller vil det kunne føre med seg at omdømmet til norsk laks og laksenæring påvirkes negativt?

Triploid laks er mer utsatt for deformiteter i ryggrad, kjeve og gjeller enn diploid laks. De får også høyere andel katarakt (grå stær) og de har oftere sammenvokste indre organer. Andelen katarakt og deformitet i rygg og kjeve kan reduseres ved tilsetning av henholdsvis økt mengde histidin og fosfor i fôret eller ved å redusere temperaturen eggene inkuberes i. Triploid laks viser varierende resultater med vekst og overlevelse sammenlignet med diploid laks, men hovedfunnene er at de har lavere overlevelse og lavere vekst. Triploid laks har også blitt påvist å ha høyere andel melaninflekker i kjøttet og lavere fibertetthet i muskelen. Det sistnevnte kan bety høyere andel av filetspalting. Videre forskning er nødvendig for å kunne trekke endelige konklusjoner. Omdømmet til norsk oppdrettsnæring er dårlig som følge av miljøproblemene næringen har med blant annet lus og rømming. Skal bruk av triploid laks forbedre omdømmet til næringen må relevante interessegrupper mene at næringen tar et større samfunnsansvar ved bruk av triploid laks. De fleste fra næringen mente at dette var feil vei å gå. Aktørene fra miljøorganisasjonene mente at bruk av triploid laks ikke var nok for å rette på omdømmet til næringen. Om triploid laks vil påvirke omdømme til norsk laks vil være avhengig av flere faktorer. Medieoppslag og debatten i media vil påvirke forbrukerne. Er produsentene åpne og ærlige om produksjonen og dyrevelferden er god, vil ikke dette påvirke omdømme til norsk laks.