Oppgaven ønsker å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. Gjennom dokumentering og gjenstandsanalyse settes øksene og bilene inn i en konkret sammenheng. Det er valgt å anvende håndverksterminologi på materialet, da dette bidrar til å sette øksene og bilene i en bredere fortolkningsramme. For å kunne belyse materialet har jeg ...

Gjennom å studere den forskningshistoriske konteksten til Øst-Finnmarks skjellmøddinger, kommer det fram hvordan skalldyrmaterialet ikke har blitt tillagt en vesentlig grad av betydning i yngre steinalders samfunn. For å finne ut av hvilket informasjonspotensial som ligger i det arkeologiske skjellmaterialet, utføres en kvantitativ analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding ...

Ett stort redskapsmateriale av bein og horn er kjent fra Kjelmøy, i Sør-Varanger i Finnmark. Pilespissene fra dette gjenstandsmaterialet har i liten grad blitt brukt i analyser, og har kun vært gjenstand for en typeinndeling to ganger. I de tidligere typologiseringene finnes det lite dokumentasjon på arbeidsprosessen frem til typene, og det fremkommer derfor lite informasjon om hva som ligger til ...

De siste tiårs kraftige samfunnsutbygging har gjort presset på kulturminnene i landet større, noe som er spesielt gjeldende i byer. Forholdet mellom gammelt og nytt, hva som skal bevares og hva som ikke skal vernes, har skapt mye debatt. Vern og vekst har blitt to motsetninger, hvor det er mange ulike meninger om hva en skal satse på. Det er disse konfliktene, mellom kulturminneforvaltningen og ...

Arkeologisk materiale som har blitt knyttet til en sosial, politisk og kulturell elite, har blant annet vært graver og hus hvor det har blitt lagt ned tid og ressurser. Denne oppgaven diskuterer forskjeller og likheter ved fire kulturminner som er knyttet til en sosial, politisk og militær elite. Kulturminnene er dobbeltgrava i Bø i Steigen, haug 2. i Högom, Raknehaugen i Ullensaker og Borg i Lofoten. ...