Matematikkeksamen gjennom tre reformer. En analyse av avgangseksamen på høyeste nivå i den videregående skolen

Abstract

Elever i norsk skole har de siste årene deltatt i flere nasjonale og internasjonale studier. Nedslående norske resultater, spesielt i matematikk, får mye oppmerksomhet. Resultatene av disse undersøkelsene påvirker utdanningspolitikken i Norge. Nye reformer, med nye lærebøker og nye eksamensformer er iverksatt, med ønske om å bedre kvaliteten i norsk skole. Eksamen er en av flere faktorer som påvirker undervisningspraksisen i skolen. Dette er utgangspunktet for denne oppgaven, som har sett på endringer i matematikkeksamen på høyeste nivå i videregående skole gjennom de tre siste reformene.

Masteroppgaven presenterer resultatene av en analyse av 30 eksamenssett, med til sammen 1120 deloppgaver i tidsrommet 1978 til 2013. Studien benytter en tilpasset versjon av rammeverket til TIMSS Advanced 2008, og gjør en analyse av alle deloppgaver i forhold til innholdskategori, type matematikk og kognitivt nivå.

Algebra er et emne som peker seg ut med svake norske resultater. Analysen viser at den største observerte endringen når det gjelder innholdskategori, er algebra. Under Reform 94 var det en markant nedgang i andelen algebraoppgaver gitt til eksamen. Dette har endret seg med Kunnskapsløftet, der andelen algebraoppgaver nesten er tilbake på samme nivå som under Reform 74. Analysen viser også at en større andel av algebraoppgavene fra Reform 74 lå på et høyere kognitivt nivå enn for de andre to reformene. Under Kunnskapsløftet har andelen av oppgaver i kategorien å kunne hatt en stor økning. Videre skiller Reform 94 seg ut med en langt høyere andel oppgaver av typen anvendt matematikk. Oppgaver av typen å resonnere er lavt representert i alle tre reformene.