Har Forsvaret de nødvendige forutsetninger for å implementere ytelsesbaserte logistikk?

Abstract

Forsvaret er stilt overfor krav til kostnadsbesparelser og sivile logistikk-konsepter blir i økende grad vektlagt innen militær logistikk. I ytelsesbaserte kontrakter er hovedhensikten å etablere et forholdsmessig langsiktig partnerskap mellom den private industrien og Forsvaret, som begge parter kan dra nytte av. Målet med denne studien er å undersøke hva som skal til for at slike samarbeidskontrakter mellom sivile leverandører og Forsvaret vil fungere i logistikk-kjeden i Forsvaret. Med støtte i teorier om ytelsesbaserte kontrakter, teorier hvordan organisasjoner fungerer og blir formet – samt teorier om strategisk kompetansestyring og empiri, drøfter studien problemstillingen: “Har det norske Forsvaret de nødvendige forutsetninger for å implementere ytelsesbasert logistikk?”. Metodisk baserer studien seg på en hermeneutisk tilnærming, som tilsier at et fenomen alltid må fortolkes og forstås ut i fra sin kontekst (Jacobsen, 2015:28). Det er gjennomført kvalitative intervjuer med et todelt forskningsdesign: Først åpne spørsmål og deretter respons på forhåndsdefinerte – men uladede – faktorer. Konklusjonen er at Forsvaret ikke har en klar strategi for hvordan man skal innføre ytelsesbasert logistikk som konsept. Det er ikke tilstrekkelig kompetanse på området, og det avdekkes ingen strategi for å skaffe denne kompetansen. I tillegg er det uklarheter i rollene, ansvar og myndighet, blant annet fordi det er en skepsis i Forsvaret til å slippe sivile partnere inn i logistikk-kjeden, spesielt i forhold til militære operasjoner. De politiske føringene er uklare og gir manglende retning. Kombinasjonen mellom manglende kompetanse og uklare krav, gir stillstand.