Trolldomsforfølgelsene i Finnmark - lokalitet, etnisk herkomst og kjønn

Abstract

På 1600-tallet kjennetegnes Finnmark av å være et omstridt og usikkert grenseområde innenfor en ekspanderende danskdominert konglomeratstat. Denne nordøstlige regionen ut mot Barentshavet er under press fra rivaliserende makter både på land og til havs. Et høyt innslag av demografisk mobilitet og etnisk mangfold er vesentlige trekk ved et relativt lavt befolkningsgrunnlag. Økonomiske krisekonjunkturer er særlig tydelige i tiårene etter 1620- åra. Dette er noen av de sentrale økonomiske og politiske rammebetingelsene for den intensive og brutale forfølgelsen av angivelige trollfolk som fant sted i Finnmark utover 1600- tallet og som kulminerte i 1663 da 19 kvinner ble brent på bål i løpet av noen få måneder. Trolldomshysteriet i Finnmark var ikke bare et spontant og tilfeldig produkt av spesielle kaotiske politiske og økonomiske rammevilkår. Bak den flyktige overflaten kan vi lokalisere dypere strukturer og autonome mønstre som involverer variabler som etnisitet, kjønn, ideologi, folklore og så vel kollektiv som individuell mentalitet.