"Uten min mor har jeg ingen". En analse av Linnéa Myhres roman Evig søndag, med vekt på fortellerens samspill med ulike karakterer og objekter.

Abstract

I denne oppgaven har jeg analysert Linnéa Myhres roman, Evig søndag (2012). Jeg har gjennomført en narratologisk analyse av virkemidlene som brukes i romanen. Jeg har forholdt meg til nykritikkens nærlesningsmetode. I analysen har jeg et særlig blikk på romanens karakterer. I oppgavens karakteranalyse er det relasjonene som framstår som sentrale i romanen som blir analysert. Disse er jeg-fortelleren, fortellerens mor og en psykiater fortelleren oppsøker. I tillegg analyserer jeg en relasjon fortelleren har til noen utvalgte objekter hun forteller om. Funnene mine er i hovedsak at relasjonene jeg-personen omgir seg med har to ulike funksjoner. Både moren og psykiateren ønsker å få henne ut av sykdommen, men det kan fremstå som at de gjør det på to ulike måter. Psykiateren har en progressiv funksjon. Han ønsker å føre henne igjennom sykdommen. Moren virker til å ha en regressiv funksjon. Hun ønsker å ta henne tilbake til tiden før sykdommens start. Dette støttes også opp av de ulike gjenstandene Linnéa fokuserer på, som da tilhører et barneunivers.

Ettersom masteroppgaven er skrevet som en del av et femårig lektorstudie, har jeg også med en didaktisk del i oppgaven. I denne delen diskuterer jeg romanens bruksverdi i litteraturundervisningen i norskfaget. I tillegg har jeg vurdert nærlesningsmetoden bruksverdi. Både romanen og nærlesningsmetoden har potensiale i litteraturundervisningen på ungdomskolen og i den videregående skolen.