Identifisering av spesifikke språkvansker hos enspråklige norske barn. En kvalitativ studie om hvordan logopeder og spesialpedagoger i Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste går frem for å avdekke spesifikke språkvansker hos barn

Abstract

Formålet med studiet er å få et innblikk i hvordan logopeder og spesialpedagoger går frem for å identifisere spesifikke språkvansker (SSV) hos enspråklige norske barn, og kartlegge hvorvidt CELF-4 (Clinical Evaluation of Language Fundaments) og WISC-IV (Wechlers Intelligence Scale for Children) kan brukes for å identifisere SSV hos barn.

Oppgaven bygger på et hermeneutisk vitenskapssyn og metoden som er brukt for å belyse problemstillingen er kvalitative forskningsintervju. Utvalget består av fire logopeder og spesialpedagoger med lang arbeidserfaring i Pedagogisk-Psykologisk tjeneste.

Resultater: Med utgangspunkt i intervjuene kan en si at spesifikke språkvansker kan være ekspressive-, impressive-, fonologiske- eller pragmatiske. En vanlig morfologisk vanske hos barn med SSV er fortidsbøying av uregelmessige verb, og barnet kan ha semantiske vansker som begrenset vokabular. Nedsatt korttidsminne, arbeidsminne, setningsminne og prosesseringsvansker forekommer også hyppig hos barn med SSV. En kan allerede ved 2-årsalderen få indikasjoner på at barnet kan ha SSV, men en passende alder for å identifisere SSV blir foreslått å være rundt skolealder. Det må alltid gjøres en grundig kartlegging på flere plan. Dette innbefatter samtale med foresatte, barnehage eller skole, samt gjennomgang av pedagogisk rapport og observasjoner. Logopedene og spesialpedagogene gjør også egne observasjoner av barnet, før de gjennomfører tester. CELF-4 kan brukes som en del av et testbatteri for å identifisere SSV hos barn. Den gir et spesifikt bilde av barnets språklige styrker og svakheter. Dette er viktig informasjon når det skal settes i verk tiltak. Det er delte syn på hvorvidt WISC- IV er et egnet verktøy for å identifisere SSV hos barn. På grunn av svakt arbeidsminne og vansker med å utrykke seg muntlig, kan resultatene på WISC- IV gi misvisende resultater for barn med SSV. Testing alene er ikke tilstrekkelig for å identifisere SSV hos barn. Det må gjøres en helhetlig vurdering før en kan si at barnet har SSV. Informantene kan ikke sette SSV diagnose. De savner klarere retningslinjer i forhold til diagnostisering. Til tross for dette kommer det imidlertid klart frem i intervjuene at PP-tjenestens viktigste oppgave er å utrede med tanke å kartlegge hva barnet strever med, slik at de kan foreslå funksjonelle pedagogiske tiltak i barnehagen eller skolen.