"Jeg skulle stille opp og de skulle kurse meg". En fokusgruppeundersøkelse med unge voksne som både har erfaringer med frafall i videregående skole og tiltak for å komme tilbake til skole eller jobb

Abstract

Denne studien tar for seg unge voksne som er falt ut av skole eller jobb. Frafallsprosenten blant ungdom i videregående skole har ligget stabilt høyt over tid. Det har vært forsket på årsaker og lansert teorier om hvorfor det forholder seg slik og mange svar er framholdt funnet i ungdommenes bakgrunn, kjønn, oppvekst og utbytte av tidligere skolegang. Det som har fanget min interesse er løsningsorienterte tiltak som får ungdom tilbake til skole eller jobb. Jeg vil vite hva ungdom mener fungerer i en vanskelig situasjon som frafall utgjør. I valget mellom individuelle tiltak og gruppetiltak valgte jeg det siste. Dette har sitt utspring i mitt kjennskap til gruppemetodikk i min arbeidssituasjon. Jeg har valgt et kvalitativt design, og studien har sitt utspring i fenomenologisk- hermenautisk vitenskapsteori. Dette synligjøres i valg av teori, metode, utforming av intervjuguide og tolkning av data. Jeg har utformet min problemstilling slik:

• Hva mener unge voksne som deltar i gruppetiltak i regi av attføringsbedrift er utviklingsfremmende faktorer for å komme tilbake til skole eller jobb?

For å belyse problemstillingen velges forskningsspørsmål som bidrar til å utdype problemstillingen:

• Gir gruppetiltaket etter de unges mening erfaringer som gir økt kapabilitet?

• Hvordan kan virksomme faktorer implementeres som forebyggende arbeid i videregående skole for å hindre frafall?

Jeg har gjennomført fokusgruppeintervju med 6 unge voksne som alle både har erfaring med å falle ut av videregående skole og erfaring med tiltak som er ment kompenserende. Den teoretiske forankring baserer seg på Antonovskys teori om salutogenese. Hva er helsebringende faktorer for ungdom og unge voksne som i mange sammenhenger blir karakterisert som marginaliserte? Videre holder jeg fram teori om mestring og tilknytning, samt gruppeteori og viser til relevant forskning på området. Som analysemodell har jeg valg den amerikanske psykologen Amendo Giorgis fenomenologiske fire-stegsanalyse som er modifisert av Kirsti Malterud.

Informantenes erfaring med videregående skole viser hvordan de etterhvert ble en del av frafallsstatistikken. Det omhandler helseutfordringer, feilvalg, dårlig erfaring med skole og en følelse av å ikke passe inn i systemet man etter hvert enten støtes ut av eller støter seg selv ut. Å falle ut av skole eller jobb beskrives av flere av informantene som noe jeg vil sammenlikne med ”ingenmannsland” – mange snur døgnet, bli passive, faller inn i en verden av pc-spill, får dårlig psykisk helse og mangler motivasjon eller selvtillit til å gjøre noe med sin situasjon. Studiens resultater viser at unge voksne vektlegger fem tema som viktig for å komme tilbake til skole eller jobb. Disse tema er motivasjon, mål, selvledelse, gruppe og struktur. Studien viser hvordan ungdommer og unge voksne som av ulike årsaker ikke makter å gjennomføre videregående skole finner nye erfaringer gjennom attføringsbedrift som vektlegger mestringsorienterte aktiviteter i sin tilnærming. Funn i studien viser hvordan de unge gjennom erfaringer i gruppe med unge i samme situasjon finner motivasjon og setter seg mål, gjennomgår praktisk trening og ved dette får økt kapabilitet. Begrepet kapabilitet viser ikke bare individers ressurser, men deres evne til å omsette sine ressurser slik de ønsker og i et dynamisk forhold til omgivelsene. Ved gruppetiltakets start var ingen av de unge i jobb eller skole. Ved fullføring av tiltaket var samtlige tilbake til skole eller jobb. Vi vet mye om hvorfor ungdom faller ut av videregående skole. Gjennom forskning, erfaring og samtaler med de det gjelder vet vi også mye om hva som fungerer for å hindre frafall. En samlet og mer koordinert innsats i et ellers fragmentert hjelpeapparat ville kunne ha stor betydning for den enkelte elev.