”I flanørens fotspor”. En analyse av Lars Saabye Christensens roman "Halvbroren".

Abstract

Med denne oppgaven har jeg ønsket å belyse det spesifikt bylitterære aspektet i Lars Saabye Christensens forfatterskap. Jeg har laget en analyse av Halvbroren, med særlig vekt på forholdet og motsetningene mellom de to hovedpersonene Barnum og Fred. Den sentrale problemstillingen er hvorvidt de kan oppfattes som flanører. Walter Benjamin avgrenset flanøren til 1800-tallets Paris. Er flanøren død, slik Walter Benjamin hevder, eller er det likevel mulig å få øye på denne litterære figuren i en norsk roman fra 2001? Jeg har ikke ønsket å framstille flanørskikkelsen som en overfladisk stereotyp figur, men snarere søke dypere inn i begrepet for om mulig å finne det universelle og uforanderlige ved den. Charles Baudelaire påpeker hvordan barnet, med sin maksimale evne til å sanse omgivelsene, egner seg som flanør. Kanskje er flanøren en sosial fantasi, eller en fantasifigur med vage røtter til virkeligheten. Men i så fall, eksisterer figuren i dag? Min konklusjon taler for at både Barnum og Fred inntar flanørroller, dersom man vektlegger atferd fremfor kostyme. Wolfgang Isers resepsjonsestetikk og fokus på leserens rolle i møtet med teksten, samt begreper som ”blanks”, ”negation”, ”implied reader” og ”aesthetic response” står også sentralt i oppgaven. Romanen avsluttes med et stort tomrom. Her forklarer jeg hva Fred kan ha ment med ”- For å fortelle deg alt dette”.