Denne masteroppgaven baserer seg på intervjuer med seks forholdsvis nyutdannede lærere. Den belyser spørsmål omkring deres motivasjon for å bli lærer, og undersøker hvordan de karakteriserer sin tenkning i undervisningsspørsmål. Lærerne har fortalt om sin lærerpraksis, og hvordan lærerutdanningen har vært til hjelp med å gi begreper, og både teoretisk og praktisk grunnlag for undervisningsarbeidet. ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt grad av medbestemmelse hos lærere. Gjennom intervju av fem lærere, har jeg sett nærmere på deres rolle i en skole preget av stor reformvirksomhet og motsetningsfylte ideologier. Er lærere ”hands on” i skolens reformarbeid; er de entusiastiske og aktive premissleverandører, eller er de passive, instrumentelle iverksettere av andres idéer? Føler de eierskap ...

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie bygget på etablert teori, med en empirisk del. Formålet med studien var å undersøke hvilken praktisk betydning Bourdieus sjenansebegrep har for individet, klassestrukturer og pedagogikken. For å finne grunnlag for dette, tar studien for seg helhetlig kunnskap om Bourdieus praksisteori, og redegjør for sentrale begreper som habitus, felt og smak. ...

Abstract This master thesis is about education in second language Sami. My research is done in schools based in a city outside of Sami language administrative area. In the research, both students and teachers in the Northern Sami postgraduate studies have evaluated the different aspects of the education. Students in this research belong to different studies/branches of study, and they represent all ...

Masteroppgaven omhandler en lavfrekvent språkvanske som heter utviklingsmessig verbal dyspraksi. Målet var å gi meg selv og andre kunnskap om kjennetegn på språkvansken. Utviklingsmessig verbal dyspraksi er en nevrologisk tale lyd vanske som vises fra barndom av. Det handler om at presisjon og konsistens av bevegelser underliggende tale er svekket. Vansken har ukjent årsak. Hovedsvekkelsen til ...

Dette arbeidet er en effektstudie av lesetreningsprogrammet Tempolex bedre lesing. Programmet bygger på repetert lesing av bokstaver, stavelser, orddeler og hele ord, til elven mestrer å lese disse med flyt. Problemstillingene i arbeidet er: «Har trening med Tempolex bedre lesing i en begrenset periode effekt på leseferdighetene til to elever med dysleksi?» og, «Dersom tiltaket har effekt på ...

Spesifikke språkvansker beskrives som et skjult handicap i litteraturen. Det er ikke lett å se eller høre at et barn har språkvansker og det er heller ikke lett å forstå eller diagnostisere vanskene (Lian & Ottem, 2007) Vansker med språket kan ofte være mer «synlig» i førskolealder enn i skolealder. Når barn med språkvansker kommer i skolealder kan de ha utviklet et tilsynelatende godt hverdagsspråk, ...

Prosjektets tema er på hvilken måte kan skolen avdekke språkvansker hos minoritetsspråklige elever på et tidligst mulig tidspunkt og hvilke pedagogiske konsekvenser har det for undervisningen i skolen. Formålet med masterprosjektet er å belyse utfordringene rundt minoritetsspråklige elevers andrespråklæring og forståelsen av vanskene på bakgrunn av andrespråklæring eller en kombinasjon av andrespråklæring ...

Bakgrunn: Fonologiske vansker blir ofte sett på som en forløper til dysleksi, og stimulering av fonologisk bevissthet har blitt ansett for å virke forebyggende for at dysleksien får utvikles. I tillegg sees andre språkvansker hos barn som senere får dysleksi. Hensikt: Målet med denne oppgaven var å få tak i logopeders opplevelse av å arbeide med fonologiske vansker og andre språkvansker som kan ...

Dette er en kvalitativ undersøkelse med fokus på praksislæreren når hun skal samarbeide med lærerstudenter om FoU-arbeid i praksisfeltet. Bakgrunnen er at høsten 2010 ble det iverksatt en ny reform for grunnskolelærerutdanningen i Norge. I Tromsø ble den startet opp som et prøveprosjekt med 5-årige integrerte mastergradsutdanninger kaldt «Pilot i Nord». Den nye lærerutdanningen innebærer blant annet ...