dc.contributor.advisor | Veierud Busch, Hella | |
dc.contributor.author | Ellingsen, Tonje Marie | |
dc.date.accessioned | 2018-08-31T09:14:44Z | |
dc.date.available | 2018-08-31T09:14:44Z | |
dc.date.issued | 2017-11-20 | |
dc.description.abstract | Sammendrag
Denne kvalitative studien tar for seg minoritetsspråklige elevers møte med litteraturlesing i norskfaget, og er en mastergradsoppgave i norskdidaktikk. Hensikten med studien er å undersøke hvordan man kan arbeide med litteratur på flere måter og nivåer i norskfaget hos minoritetsspråklige elever. For å finne nærmere ut om dette spennende temaet, har jeg formulert følgende problemstilling: Hvordan kan arbeid med litteraturen i norskfaget hos minoritetsspråklige elever være en kilde til 1) ord- og begrepslæring, og 2) kulturforståelse
Jeg har undersøkt to minoritetsspråklige elevgrupper fra to ulike skoler. En gruppe på seks elever fra en ungdomsskole, som retter seg mot den første delen av problemstillingen – ord- og begrepslæring. En gruppe på fem elever fra en videregående skole, som retter seg mot den siste delen av problemstillingen – kulturforståelse. Ved å velge to innfallsvinkler i studien, har jeg oppnådd et bredt perspektiv på litteraturens potensiale i norskundervisningen.
Funnene fra ord- og begrepslæring viste at å markerte ord underveis i lesingen, og å jobbe med ordene som elevene selv opplevde som nye og vesentlige ord for å forstå innholdet i teksten, fungerte som en god strategi for elevene. Å forklare ord underveis i høytlesingen fungerte dårlig. Stort sett alle elevene foretrakk å arbeide med ord fra teksten i forkant av høytlesingen, for å oppnå best mulig læring og forståelse av teksten. Funnene viste også at det var viktig for andrespråksinnlæringen at elevene benyttet morsmålet parallelt med andrespråket for å oppnå best mulig læring.
Funnene fra kulturforståelse viste at en norsk novelle fra slutten av 1800-tallet, tok opp en tematikk som elevene kjente seg igjen i, og som kan ses i sammenheng med referanserammen til elevene. Videre viste funnene at verdiene som den norske novellen fremmet, var verdier de minoritetsspråklige elevene også stod for. Og at nye perspektiver på litteraturen kan komme til syne med litteraturlesing i et flerspråklig klasserom. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/13619 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2017 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | NOR-3980 | |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018 | en_US |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283 | en_US |
dc.title | Minoritetsspråklige elevers møte med litteraturlesing.
En kvalitativ studie av litteraturens potensiale i norskundervisningen | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |