Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVonen, Barthold
dc.contributor.authorMevik, Kjersti
dc.date.accessioned2019-05-06T09:19:51Z
dc.date.available2019-05-06T09:19:51Z
dc.date.issued2019-05-24
dc.description.abstractPatient harms, or adverse events which is the term used in this PhD thesis, is a global health problem. The Global Trigger Tool (GTT) is a widely used method to identify and measure adverse events (AEs). The method involves reviewers searching for triggers (situations) in randomly selected medical records and subsequently identifying AEs. However, the method is criticized due to the time used by reviewers, the sampling strategy and low agreement between review teams. The overall aim of this PhD was to evaluate the effect of increasing the number of records to be reviewed, changes of reviewers and the use of automatic versus manual trigger identification in the GTT. This was investigated in order to improve the validity and reliability of the GTT, and to increase the efficiency of the method by reducing the personnel time required to identify AEs. The results showed that increasing the sample size seven times increased the precision of the results as the confidence interval is narrower than in a smaller samples size. In a large sample a higher rate of adverse events was identified than in a small sample. Keeping at least one reviewer consistent increased the agreement of the identified AEs. The use of automatic trigger identification identified the same rate of AEs as with the use of manual trigger identification, and was time efficient. These adjustments increase the validity and reliability of the GTT and reduce the review time and resources used.en_US
dc.description.abstractPasientskader, eller uønskede hendelser som er begrepet brukt i denne ph.d avhandlingen, er et betydelig globalt helseproblem. De forårsaker lidelse hos pasienter, er belastende for involvert helsepersonell og kostbare for helsevesenet. Anerkjenning av at slike hendelser skjer er nødvendig for å kunne bedre pasientsikkerheten. Metoden Global Trigger Tool (GTT) ble derfor innført ved alle norske sykehus fra 2011 med det formål å følge antall uønskede hendelser over tid. Metoden går ut på at ett granskningsteam gransker et tilfeldig utvalg av pasientopphold etter forhåndsdefinerte triggere (situasjoner) som kan indikere at en uønsket hendelse kan ha skjedd. En trigger kan være bruk av blodprodukter, en infeksjon, plutselig seponering av ett medikament eller en reinnleggelse. Hvis en eller flere slike triggere er tilstede, gjøres en mer grundig gjennomgang for å finne ut om triggeren er assosiert med en uønsket hendelse. GTT metoden har høy sensitivitet i forhold til andre metoder som avviksmeldinger, kvalitetsindikatorer basert på administrative data og klagesaker. Imidlertid er GTT metoden kritisert fordi den baseres på granskning av små utvalg av pasientopphold, har dårlig samsvar mellom forskjellige granskningsteam og at metoden er tidskrevende å gjennomføre. Denne doktorgradsavhandlingen evaluerte om økning av antall pasientopphold som granskes (Artikkel I), utskifting av granskere (Artikkel II) og automatisk identifisering av triggere (Artikkel III) bedret metodens reliabilitet (pålitelighet) og validitet (gyldighet). Resultatene viste at ved å øke utvalget av granskede pasientopphold sju ganger, økte raten av antall identifiserte uønskede hendelser med 45 %. Konfidensintervallet var smalere i et stort utvalg sammenlignet med ett lite utvalg. Granskingsteam som hadde minst en lik gransker viste godt samsvar sammenlignet med team som ikke hadde noen like granskere. Automatisk identifisering av triggere sparer granskningstid, og bruk av dette verktøyet identifiserte samme rate av uønskede hendelser som ved bruk av den original GTT metoden med manuell trigger identifisering. Oppsummert viser studien at hvis man gransker større utvalg av pasientopphold, beholder minst en gransker stabil i granskingsteamet og bruker automatisk identifisering av triggere, vil metodens reliabilitet og validitet forbedres og tidsbruken reduseres.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractPatient harms, or adverse events due to medical care, is a major global health problem. Identifying and measuring them are challenging. This PhD aimed to improve the Global Trigger Tool (GTT) record review method to identify and measure patient harms. The method involves searching through randomly selected patient records for predefined triggers (situations) and corresponding adverse events by a review team. We evaluated whether turnovers within review team, automatic trigger identification and increasing the sample size affected the rate of identified adverse events. The study concludes keeping one reviewer consistent, increasing sample size and using automatic trigger identification. As this method is in use in all Norwegian hospitals, these adjustments will reduce the review time and improve the quality of the results. With further development, the automatic trigger identification system could identify patients at risk in order to prevent patient harm from happening in real-time.en_US
dc.description.sponsorshipNorthern Norway Regional Health Authorityen_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15257
dc.language.isoengen_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.relation.haspart<p>This thesis contains the following papers: <p>Paper I: Mevik, K., Griffin, F.A., Hansen, T.E., Deilkås, E.T. & Vonen B. (2016). Does increasing the size of biweekly samples of records influence results when using the Global Trigger Tool? An observational study of retrospective record reviews of two different sample sizes. <i>BMJ Open 6</i>(4), e010700. Also available at <a href=https://hdl.handle.net/10037/15242>https://hdl.handle.net/10037/15242</a>. <p>Paper II. Mevik, K., Griffin, F.A., Hansen, T.E., Deilkås, E.T. & Vonen B. (2016). Is inter-rater reliability of Global Trigger Tool results altered when members of the review team are replaced? <i>International Journal for Quality in Health Care, 28</i>(4), 492-496. Publisher’s version not available in Munin due to publisher’s restrictions. Publisher’s version available at <a href=https://dx.doi.org/10.1093/intqhc/mzw054>https://dx.doi.org/10.1093/intqhc/mzw054</a>. Accepted manuscript version available at <a href=https://hdl.handle.net/10037/15250> https://hdl.handle.net/10037/15250</a>. <p>Paper III. Mevik, K., Hansen, T.E., Deilkås, E.C., Ringdal, A.M. & Vonen, B. (2018). Is a modified Global Trigger Tool method using automatic trigger identification valid when measuring adverse events? A comparison of review methods using automatic and manual trigger identification. <i>International Journal for Quality in Health Care</i>, mzy210. Publisher’s version not available in Munin due to publisher’s restrictions. Publisher’s version available at <a href=https://doi.org/10.1093/intqhc/mzy210>https://doi.org/10.1093/intqhc/mzy210</a>. Accepted manuscript version available at <a href=https://hdl.handle.net/10037/15255>https://hdl.handle.net/10037/15255</a>.en_US
dc.relation.ispartofseriesISM skriftserie; 205
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-003
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750en_US
dc.titleIdentifying and measuring patient harms. A study of measuring adverse events in hospitalised patients by the Global Trigger Tool record review methoden_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel