Venezia-charteret. Kulturminner og bygningsbevaring

Abstract

Dette er en case-studie der jeg forsøker å se på hvordan bygningsbevaring fungerer i praksis, og hvordan det harmonerer med Venezia-charteret som utgangspunkt. De tre casene er valgt ut fordi de representerer ulike sider ved bevaringsarbeid, og dermed også ulike problemstillinger. Glasgow School of Art, et bygg som blir regnet som Charles Rennie Mackintosh's mesterverk, stod ferdig i 1909. I 2014 ble fløyen med det berømte biblioteket rammet av en brann. Jeg ser her på hvilke muligheter skolen har i henhod til Venezia-charteret, og hva skolen valgte å gjøre. Hvordan bevarer man? Det andre caset er Gamle Stavanger – Straen, hva har skjedd med området etter at det ble vernet i 1956? Hvordan har kommunens valg i forbindelse med forvaltningen av området fungert, både for området, for beboerne og i henhold til Venezia-charteret? For hvem bevarer man? Det siste caset er Carcassonnes eldste bydel – La Cité, her ble de offentlige delene av byen restaurert av Viollet-le-Duc på 1800-tallet. I dag er disse på UNESCOs Verdensarvliste. Viollet-le-Duc blir ofte kritisert for måten han arbeidet på, og i Carcassonne har det gått så langt at man valgte å gjøre om på en del av arbeidene hans. Hva er det som bevares?