dc.contributor.advisor | Åse Mette, Johansen | |
dc.contributor.author | Lockertsen, Marit | |
dc.date.accessioned | 2022-10-11T06:22:31Z | |
dc.date.available | 2022-10-11T06:22:31Z | |
dc.date.issued | 2022-05-16 | |
dc.description.abstract | I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt hvilket forhold ulike aldersgrupper har til dialektendring i lys av bruken av nektingsadverbet. For å besvare problemstillingen, har jeg i tillegg formulert tre konkrete forskningsspørsmål. Informantene i denne studien består av 12 språkbrukere fra Tromsø. seks av dem er elever i alderen 17-18 år fra en videregående skole i Tromsø, der tre av dem er jenter og tre er gutter. De resterende seks er tromsøværinger mellom 50-65 år. Her er også halvparten av hvert kjønn.
Det første forskningsspørsmålet tar for seg aldersvariasjonen blant eldre og yngre talere fra Tromsø i bruken av nektingsadverbet. Mine funn tilsier at eldre oftere benytter ikkje, mens yngre talere benytter ikke i større grad. Det neste forskningsspørsmålet omhandler kjønnsvariabelen. I den yngre aldersgruppen finner jeg tydelige forskjeller: jentene benytter konsekvent ikke, mens guttene varierer mellom variantene. I den eldre aldersgruppen finner jeg tilsvarende funn. Da er mennene som kun benytter ikkje-varianten, mens damene varierer. Det siste forskningsspørsmålet omhandler informantene sine oppfatninger om Tromsø-dialekten i endring: Hvilke oppfatninger har de ulike aldersgruppene til endring i dialekten? Blant informantutvalget mitt finner man ulik bevissthet til dialektendringen. Jentegruppen fra videregående oppfatter ikke at Tromsø-dialekten er i en endringsprosess. De kommenterer at det norske språket blir påvirket av det engelske, men mener generelt at Tromsø-dialekten ikke blir påvirket av andre talemålsvarianter. Guttene fra videregående viser i større grad språklig bevissthet da de har en oppfatning om at Tromsø-dialekten er i endring. De påpeker blant annet økt mobilitet og engelsk som forklaringer. Alle informantene i den eldre aldersgruppen oppfatter også en endringsprosess i Tromsø-dialekten. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/27016 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | NOR-3982 | |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018 | en_US |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018 | en_US |
dc.subject | Holdninger | en_US |
dc.subject | Dialekt | en_US |
dc.subject | Kjønnsvariabel | en_US |
dc.subject | Aldersvariabel | en_US |
dc.title | «Tromsødialekta e jo som den godteposen – Godt og blandet!» En studie om hvilket forhold ulike aldersgrupper har til dialektendring i lys av bruken av nektingsadverbet | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |