dc.contributor.advisor | Lindemann, Beate H. | |
dc.contributor.author | Loe, Ole Mikael Setvik | |
dc.date.accessioned | 2023-08-25T06:37:10Z | |
dc.date.available | 2023-08-25T06:37:10Z | |
dc.date.issued | 2023-06-01 | |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg ordlæring i tysk som fremmedspråk. Den tar utgangspunkt i tidligere forskning om tilegnelse av ordforråd i et fremmedspråk, især en studie som belyser norske tyskelevers strategibruk rundt ordlæring. Til forskjell fra den studien skiftes fokuset over til lærernes praksis, holdninger og kunnskaper om dette, men også læringsressursene som brukes i skolen for å fremme ordlæring.
Problemstillingene for arbeidet er: Hvordan blir ordlæring og ordlæringsstrategier tolket og behandlet fra læreplan, til lærerutdanning, læreverk og avslutningsvis lærernes egne holdninger og praksiser til dette, og hvordan kan en lærer sette inn effektive undervisningsmetoder som bygger opp og ivaretar elevenes ordforråd, både i dybde og bredde, også på lang sikt.
Det har blitt brukt en todelt metode for datainnsamling. Den ene var en lærebokanalyse av et læreverk i tysk som fremmedspråk i grunnskolen. Den andre var en spørreundersøkelse med 88 informanter, som jobber eller har jobbet som tysklærer på ungdomsskole eller videregående skole.
Analysen har vist at lærere har svært ulike tilnærminger og holdninger til ordlæring i undervisningen, som kan generaliseres til to grunnholdninger rundt ordlæring. I grunnholdningen 1 foregår ordlæring som en konsekvens av utviklingen av elevenes skrive- lese- og kommunikative ferdigheter. I grunnholdning 2 utvikles ordforrådet som en konsekvens av fokuserte ordlæringsaktiviteter som blir dedikert egen tid i undervisningen.
Funnene tyder også på at lærerne er lite bevisste på bruk av ordlæringsstrategier og har lite kunnskap om konkrete ordlæringsstrategier, noe flere av dem ønsket kompetanse i, men at lærerutdanningen, læreverkene og andre ressurser ikke dekker dette behovet. Ressursene og strategiene som tas i bruk krever ofte lite kognitiv bearbeidelse fra elevene, og ivaretar trolig ikke elevenes ordforråd på lengre sikt på en effektiv måte. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/30379 | |
dc.language.iso | ger | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | TYS-3982 | |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Tysk språk: 021 | en_US |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::German language: 021 | en_US |
dc.title | Die Arbeit mit dem Wortschatz im norwegischen Deutschunterricht: Ansätze in Lehrbüchern und Erfahrungen von Lehrer*innen | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |