dc.description.abstract | Mo i Rana er en nordnorsk industriby som spesielt på 1900-tallet gikk gjennom store samfunnsmessige endringer og dermed også en stor økning i folketallet, noe som igjen har påvirket talemålet. I denne masteroppgaven undersøker jeg hvilke dialektendringstendenser som kan spores i Mo i Rana-dialekten fra 1960-tallet og fram til i dag. For å besvare problemstillingen har jeg analysert korpusdata fra Nordisk dialektkorpus, og sammenlignet resultatene med tidligere studier om dialekten i Mo i Rana (Christiansen, 1962; Mellingen, 1994). Jeg har valgt å fokusere på seks variabler: femininum, verbbøying, tjukk l, verbbøying, apokope og palatalitet. Analysen vitner om en stabil og homogen koiné, men noen variabler er også på ulike stadier i en endringsprosess. Både tjukk l av gammelnorsk <rđ> og jamvekt ser ut til å snart være borte i bydialekten, og en avpalatalisering kan også se ut til å være i gang. Funnene i analysen viser altså at flere dialektendringstendenser kan spores i Mo i Rana-dialekten fra 1960-tallet og fram til i dag, samtidig som talemålet på mange måter framstår relativt stabilt. Studien bidrar med ny kunnskap om dialekten i Mo i Rana, og kan være med på å stake ut kursen for framtidig forskning på talemålet. | en_US |