La esfinge maragata: Novela criticada y elogiada
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/33970
File(s) with restricted access are under embargo until 2026-09-09
Date
2024-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Leguina-Morel, GabrieleAbstract
A finales del siglo XIX y principios del siglo XX se vivieron momentos de grandes cambios en España. Cambios que se notaban en prácticamente todos los sectores de la sociedad. Para las mujeres estos cambios representaban en gran medida la posibilidad de poder participar activamente en los ambientes que hasta entonces habían sido reservados para los hombres. Las mujeres literatas tuvieron que luchar más que otros grupos de mujeres intelectuales, pero no por tanto dejaron de reivindicar su derecho a que se les tome en serio como profesionales de las letras al igual que sus compañeros. Una de las escritoras más destacadas de esta época, fue la cántabra Concha Espina. Sus obras más comprometidas, La esfinge maragata y El metal de los muertos se pueden considerar como estudios antropológicos dentro de la vertiente literaria al mostrar la situación de dos grupos marginados en la España de su época: las mujeres campesinas y los mineros y en este sentido se le puede considerar a Concha Espina como precursora de la novela social española. Su obra sobre la Maragatería presta especial atención a la situación de las mujeres de la zona y hace ver al lector el compromiso de la escritora con los movimientos feministas del momento en cuanto que denuncia las precarias condiciones en las que viven y la falta total de posibilidades de decidir sobre sus propias vidas. Espina fue elogiada en su momento, pero tanto ella como su obra también han sido objeto de críticas duras por razones muy diversas. En esta tesina se hace un análisis de algunas de estas críticas a la vez que se estudia el contexto histórico en que fueron expuestas. El objetivo de este estudio es mostrar la contribución de la novela La esfinge maragata de Espina para la concienciación de la sociedad española sobre la situación de las mujeres rurales, no solamente en La Maragatería y cómo, a pesar de que muchos críticos la hayan querido silenciar, sigue siendo una pieza clave para entender el feminismo histórico de España. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet opplevde Spania store samfunnsendringer som ble synlige i nærmest alle samfunnssektorer. For kvinner representerte disse endringene en mulighet til å delta aktivt i miljøer som tidligere hadde vært forbeholdt menn. Kvinnelige forfattere måtte kjempe enda mer enn andre kvinner som jobbet innenfor intellektuelle miljøer, men de sluttet allikevel ikke å hevde sin rett til å bli tatt på alvor som litterære profesjonelle på lik linje med sine mannlige kolleger. En av de mest fremtredende kvinnelige spanske forfatterne fra denne tiden var Concha Espina. Hennes mest samfunnsengasjerte verk, La esfinge maragata- Maragata-sfinxen og El metal de los muertos- De dødes metall, kan betraktes som antropologiske studier innenfor den litterære retningen, siden de handler om hverdagen til to marginaliserte grupper i det spanske samfunnet på den tiden: bondekvinner og gruvearbeidere. På grunn av dette kan Concha Espina ses på som en pioner innenfor den sosiale romanen i Spania. Hennes verk om La Maragatería, et område i Nordvest-Spania, fokuserer spesielt på kvinnenes situasjon i området og ved å vise frem de prekære forholdene disse kvinnene levde under og den totale mangelen på muligheter de hadde til å ta beslutninger om sine egne liv, gir romanen en god innsikt i hennes engasjement for kvinners rettigheter og samtidig kan leseren få et innblikk i hvordan Espina stilte seg til de forskjellige feministiske bevegelsene på den tiden. Espina ble hyllet i sin tid med både premier og andre typer utmerkelser, men samtidig så ble både hun og hennes verk gjenstand for hard kritikk av svært forskjellige årsaker. Denne masteroppgaven analyserer noe av denne kritikken samtidig som den studerer den historiske konteksten den ble fremsatt i. Målet med denne studien er å vise i hvilken grad Espinas roman La esfinge maragata bidro til en bevisstgjøring av det spanske samfunnet om situasjonen til kvinner på landsbygden, ikke bare i La Maragatería, og hvordan, selv om mange kritikere har ønsket å tie den ned, den også er en viktig brikke for å forstå både spansk litteraturhistorie og spansk historisk feminisme. At the end of the 19th century and the beginning of the 20th century, Spain experienced moments of great change. Changes that were seen in practically all sectors of society. For women, these changes represented the possibility of actively participating in environments that had previously been reserved for men. Women writers had to fight more than other groups of female intellectuals, but they did not stop claiming their right to be taken seriously as professionals in literature, just like their male counterparts. One of the most prominent writers of this time was Concha Espina. Her most committed works, La esfinge maragata- The Maragatan Sphinx- and El metal de los Muertos- The metal of the dead, can be considered as anthropological studies within the literary field, showing the situation of two marginalized groups in Spain at that time: peasant women and miners, and in this sense, Concha Espina can be considered a precursor of the Spanish social novel. Her work on the Maragatería region pays special attention to the situation of women in the area and shows the reader her commitment to the feminist movements of the time by denouncing the precarious conditions in which they lived and the total lack of opportunities to decide about their own lives. Espina was praised at the time, but both she and her work have also been the subject of harsh criticisms for various reasons. This thesis analyzes some of these criticisms while studying the historical context in which they were exposed. The objective of this study is to show the contribution of Espina's novel La esfinge maragata to the awareness of Spanish society about the situation of rural women, not only in La Maragatería, and how, despite many critics trying to silence her, it remains a key piece for understanding the history of Spanish literature and the historical feminism of Spain.
Description
TopDesk UiT-2409-1400 Forfatter ber om tilbaketrekking fra visning i Munin. 06.09.24 NielsC
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2024 The Author(s)
The following license file are associated with this item: